Naturskolene

Mor og far var narkomane. På fem måneder hadde barnet lært like mye matematikk som elever i den ordinære iranske skolen lærer på fem år.

Jeg var på besøk på en av de 70 naturskolene som har dukket opp i Iran på noen få år. Ideen er at barn lærer og utvikler seg best ved lek og nærhet til naturen. Skolene har ingen lærere men ‘fasilitatorer’ og elevene skal ikke undervises men lære gjennom aktivitet.

Er det kanskje slik at elevene og foreldrene som søker til disse skolene har spesielt ressurssterke foreldre som kan bidra til å lære barna teoretiske dag og det de ikke får med seg via lek?  Nei, tvert om sier lederen på skolen og kommer med eksemplet i innledningen. Denne skolen bidrar til å utjevne forskjeller mellom elevene.

Skolegangen foregår i sin helhet utendørs. Året rundt. Selv om det kan bli minusgrader på vinteren. Lederen, en eldre dame som kommer fra miljøbevegelsen, tar meg med rundt på skoleområdet. Her er det lekeapparater som skal utvikle balansen, en tv og en vaskemaskin som elevene kan plukke ut innmaten fra, et område med syutstyr o. L. Og et telt hvor de arrangerer teselskap.

Hvem er det som serverer, spør jeg. Guttene eller jentene?

Når de er små er det ingen forskjell, men de eldre blir påvirket av samfunnet utenfor. Skolen prøver likevel å utfordre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Og i syavdelingen var det bare en gutt som holdt på.

Fasilitstorene, en pr 3-5 barn var imidlertid nesten utelukkende kvinner. – Fordi de egnet seg best til dette arbeidet… Fasilitstorene fikk lønn, men svært lite. De fleste hadde derfor andre jobber ved siden av. Kanskje var det derfor så få menn var interessert?

I en tørr dam kravlet skilpadder og pinnsvin. Og ungene løftet dem opp. Det samme gjorde de med kaniner, gjess og andre dyr. Ikke rart ungene trivdes  Og det er en av forskjellene til den ordinære skolen. Ungene blir ikke stresset. Og lærer derfor bedre.

Ville det ikke være bedre å påvirke den offentlige skolen enn å starte sine egne skoler?

Den offentlige skolen er for stivbeint og vil ikke forandres, sier de.

Kanskje er det også slik at myndighetene oppfatter en skole som stimulerer til fri tenkning som en trussel?

De liker oss nok ikke, er svaret. Men myndighetene vet knapt at naturskolene finnes. Ihvertfall hittil. Hva skjer hvis veksten fortsetter og myndighetene oppdager at den frie tenkningen skolene representerer kan bli en trussel?

Jeg spør også om forholdet til religion.

Noen foreldre spør om skolen kan lære elevene om islam. Men det gjør ikke naturskolene. Foreldre som ønsker religionsopplæring kan finne det andre steder.

Naturskolene dekker barnetrinnet og barnehagealder. Etter det er elevene selvstendige og sterke nok til å gå i den ordinære skolen. Men mange barn går også bare enkelte dager i naturskolen og resten av tiden i vanlig skole. Prisen for en enkelt dag er ca 12 norske kroner, mindre for de som går hver dag.

Skolen er ennå såpass ny at man mangler erfaring og forskning. Ideene har likevel fungert godt sålangt, mener de.